Lyskebrokk

Hovedsymptomet er en kul i eller ved lysken. Noen ganger oppstår det på begge sider samtidig (bilateralt). Kulen kan bli større når du hoster, bøyer deg, løfter noe eller trykker når du er på toalettet. Når du sitter eller legger deg ned, kan den forsvinne.

Du kan også oppleve smerter eller ubehag fra lysken, spesielt når du bøyer deg eller løfter noe. Noen klarer å dytte brokket inn, men det kommer vanligvis ut igjen. Når et brokk ikke kan dyttes inn igjen, kalles det irreponibelt eller inkarserert. Dette øker faren for komplikasjoner, og du bør oppsøke lege.

Hos menn kan store brokk sige ned i pungen. Dette kan gi hevelse og være smertefullt.

Det er alltid en viss fare for at et brokk fanges i brokkåpningen. Da kan blodtilførselen til brokket bli avklemt. Dette kalles strangulasjon, og er en svært alvorlig tilstand. Når et brokk blir strangulert, kan vevet dø og sprekke slik at tarminnhold kommer ut i buken og føre til bukhinnebetennelse. Denne tilstanden er svært farlig.

Oppsøk derfor lege dersom brokket ikke kan dyttes tilbake, er smertefullt, blir rødt, blått eller svart og hvis du blir kvalm eller får feber.

Har du ingen plager, trenger du vanligvis ingen behandling.

Behandling

En operasjon er eneste behandlingsalternativ for brokk som gir plager. Hvor mye dette haster, varierer. Hvis det ikke er fare for strangulasjon, kan legene anbefale at du avventer operasjonen. Hvis du har plager i ventetiden før operasjon er det noen som kjøper seg brokkbind hos bandasjist.

Brokk opereres på to måter. Den eldste metoden er åpen kirurgi der kirurgen lager et snitt i bukveggen. Den nyeste er kikkhullskirurgi.